Timani – en inngangport til en dypere forståelse av kropp og musisering

stående speilbilde For musikere
– For ikke-musikere
– For tangodansere

  • Timani handler om å oppnå en bedre indre koordinering mellom de ulike delene av bevegelsesapparatet vårt og derved øke evnen til musisering eller ganske enkelt til å være komfortabel i egen kropp. Du oppnår en større sikkerhet og teknisk kontroll, bedre klang og større uttrykksmuligheter på instrumentet ditt. I tillegg får du konkret kunnskap som lar deg forebygge framtidige belastningsskader og endre innøvde belastende spenningsmønstre.

Continue reading

Everything is connected – entangled senses

syn og hørsel

Music is known as an efficient emotional trigger, but physiologically speaking our auditory senses has the potential for creating multi-sensory experiences and sometimes making it possible for us to accomplish seemingly impossible tasks. Continue reading

Tensegrity, tango and giant bridges

Question: What does a tango dancer, a giant bridge and a geodesic dome have in common?

Answer: They are all subject to the same laws of physics pertaining to a specific kind of principle that I wish to talk about here.

Tango dancers have feet. Feet are basically foundations  and speaking about foundations it is tempting to move into the world of  construction and architecture, a world in which a solid foundation is invaluable.  The foundation is  the point from which everything else is decided.  It dictates the later possibilities, construction wise, of whatever is to be resting upon that foundation. We are talking about forces of physics here, of thrust and counter thrust, ground force reaction, balance and integrity of structure.


No one in their right mind would ever build a pyramid upside down (except perhaps in the world of Walt Disney where there was a story once where Scrooge was searching for an upside-down pyramid balancing on a giant diamond in the middle of the jungle). No matter how fascinating balance might be, in construction we tend to prefer stable objects which are able to carry their weight and distribute the forces of what is resting upon them in an even way.

When the foundation crumbles the results are often disastrous as might be seen in the collapsed sweatshops in some Asian countries. For a building to be solid a good foundation is a requirement. At the same time the forces working inwardly in the structure are equally importent. Enter the term Tensegrity

Tensegrity as a term is coined out of the two words tensional integrity. The man who created the term, Buckminster Fuller, used it to relate to a principle of engineering used in architecture describing structures in which the tension between the different parts of a structure make up the main supporting principle of it and not the individual strength or mass of each part.

In other words: the synergy of tension and compression distributed between the different parts of the structure is used actively in order to create structures that are both lighter, stronger and more stable than one would think possible. For instance the Kurilpa Bridge in Australia:


Notice how none of the poles are actually touching each other?

Here is an example of a building created on such principles. What you’re looking at is an example of a geodesic dome. For more info on these structures look here.


and here is a second example of how these principles might be used in creating beauty:


Okay, so what is the connection between all of these incredible structures and the trials and tribulations of a tango dancer?

And the answer is:


Our bodies are in fact tensegrity structures, highly complex and balanced organisms where each part is dependent on the other in order to function correctly. Just as the poles and cables distribute stress and compression through a tensegrity bridge, our skeleton, muscles, sinews and last but not least our connective tissue make up a structure of mutually dependent elements were forces of tension and compression are distributed in an evenly manner.

Or so at least we would wish.

But unfortunately this is not always the case. Unlike a bridge we humans have a mind of our own and that mind is often occupied in adapting to a society and an environment less than ideally suited to our bodies and their needs. We have a highly developed ability to adapt ourselves to our surroundings, especially when there is pleasure involved.

Invaluable props

tangoskoAs tango consists of a lot of pivoting movements high heeled shoes has long been the mantra as it often is necessary to be on one’s toes. In this way the foundation of our axis (the central line of balance through our body from feet to head) is a small as possible. This makes it possible for us to twirl and do things like this (check out the twirls at 3.13 and onwards):

The price we pay, however, is high. Burning forefeet, bunions, hallux valgus or similar deformations of the foot causing pain and eventually diminished range of motion in the feet. Our heel bone is more than capable of carrying the weight of our body. The small bones in our  forefoot and toes on the other hand have less of this capability. They are not designed to carry the amount of weight that we stack upon them when our heels forces our entire bodymass forward hoovering above our toes which for the moment are trapped inside a beautiful pair of thight, pointy shoes.


In addition to that the heels underneath our “heels” tilts our body out of alignment making it necessary for the muscles in our calves, thighs, hips, back and shoulders to compensate in order to keep us in a vertical position.

Remember that tensegrity bridge from earlier? What do you think would happen if we removed one of those poles or slackened one of the wires? Would you be willing to cross it?

The tensegrity system of our body is based on our alignment without high heeled shoes strapped under our feet. In a way the heel acts as an additional pole adding an element of instability into our perfectly balanced structure. Unlike the bridge our bodies are able to compensate for this instability, the cost, however, is often high.

So what if you are unable to give up your heels, what if tango and the experience of twirling around on 10 inch heels is the one thing that keeps you (literally) up?

The next best solution

First of all: the awareness of what we are doing to our body and our feet is an important knowledge which might help us at least not to treat our feet as if they were made of titanium. They are (hopefully) going to last a lifetime so a little atention is not to much of a request.

Secondly: have you ever seen those artists that paints or play the piano with their feet and toes? The feet that they use are no different from yours except that they have been forced to use them actively instead of just shoving them into tight, unyielding shoes every day.

The good news: your feet are adaptable, exercises and stretches actually work so with no further ado here are two recommendations:

The MELT method by Sue Hitzman. This is a training programme including, among other things, small rubber balls and rubber bands of different texture and firmness used to work and manipulate the connective tissue in the feet and hands. A regular workout with these or just having a little session after each late night on the dancefloor does not seem much but has a surprising effect.

For anyone interested I recommend this link in checking it out. The kit costs about  $40 and is worth every cent.

Then there is the invaluable book “Every woman’s guide to foot pain relief” by bio-mechanist Katy Bowman, a true “Bible” when it comes to foot health and a great insight into how your feet are designed to work and exercises in order to make your feet feel a lot more happy. This goes far beyond giving yourself a little footrub now and then. At the moment Timani-founder Tina Margarete Nilsson is teaching a course based on, among other things, principles and excersises from this book in Oslo. If you did not make it then you still have the chance of buying this book

K bowmanand as always: buy it at Bookdepository.com. Great online bookstore with great prices and free shipping to Norway and a lot of other countries!

also: check out Katy Bowmans blog here for more info on feet and foothealth in general.

Interested in knowing more about the tensegrity of your body and how to play with it in stead of against it? Try a lesson in Timani! I give lessons in Timani for both musicians and non-musicians. Read more about it on my webpage here or in this post (only in Norwegian for the time being..)

Belastningsskader – musikerens svøpe

Krum hånd sidelengsBelastningsskader til besvær
Undersøkelser som bl.a. er gjort ved Norges Musikkhøgskole i Oslo viser at til tider så mye som 40% av elevene sliter med belastningsskader mens andelen blant profesjonelle er enda høyere. Smak på det tallet en gang til: 40%… 40% som  opplever alt fra mildt, moderat ubehag i etterkant av øving og spilling til såpass store muskulære problemer at operasjon og sykemelding er eneste løsning. Dette er en stor påkjenning for studenter som har investert betydelig tid, gjerne fra tidlig alder, på øving. En utdannelse til toppmusiker krever et betydelig antall øvingstimer og en streng prioritering for å nå profesjonelt nivå. Andre ting må prioriteres bort og det blir ofte ikke mange timer til overs for andre fag å kunne “falle tilbake på” hvis kroppen senere skulle vise seg å svikte. Utdannelsen er i så måte et risikoprosjekt og studenten vet dette; fallet ved en brått avkuttet utdannelse kan bli stort. Det er hardt å ha investert enormt i å følge en pasjon bare for å se drømmen kuttet tvert av pga senebetennelser og andre uhumskheter.

Det skorter ikke på tilbud og behandlinger når kroppen først har gått i vranglås, fra fysioterapi, naprapati, akupunktur og osteopati til betennelsesdempende medikamenter og i verste fall operasjon. De fleste kan merke bedring men for svært mange er endringen kortvarig, ganske enkelt fordi belastningen oppstår i spillesituasjonen som utøveren jo har som mål å opprettholde så mye som mulig. Musikere er med rette blitt sammenlignet med idrettsutøvere da man har sett at det som foregår av signalutveksling mellom hjerne og muskler på finmotorikkplanet hos en pianist tilsvarer svært avanserte og energikrevende prestasjoner hos en toppidrettsutøver. Men der det blant toppidrettsutøvere i dag gjerne gis en utdannelse hvor kroppen betraktes som et instrument og innsikten i hvordan den fungerer, fra blodomløp og muskelbruk til forbrenning er en viktig del av utdannelsen har de fleste musikere så godt som ingen innsikt i hvordan deres viktigste instrument, kroppen, fungerer.

Riktignok får mange musikere fysioterapi-veiledede treningsopplegg i forbindelse med spillerelaterte problemer, treningsopplegg som i seg selv kan være nødvendige og riktige men som allikevel ikke er tilstrekkelig for å løse problemene.

Tyngdekraften – utfordrer nr 1
I fag som idrettsfysiologi og bio-mekanikk ser man på hvordan biologisk materiale (altså en menneskelig organisme) responderer når den utsettes for mekaniske krefter som trykk, tyngdekraft og vekt. Vi lever i en fysisk virkelighet hvor vi hele tiden er under påvirkning av en spesifikk kraft: tyngdekraften. I alt vi gjør og alle bevegelser vi utfører blir vi påvirket av denne kraften og selve formen på kroppen vår er styrt av hvordan vi forholder oss til den.

Den bærende strukturen i kroppen vår er skjelettet vårt. På engelsk viser begrepet “Alignment” til hvordan balanseringen av de ulike delene av kroppen vår er avgjørende for at kroppen vår skal kunne fungere optimalt. Kort fortalt handler det om hvordan de ulike delene av kroppen vår er “stablet”. Hvis denne “stablingen” er godt balansert er musklene våre frie til å gjøre oppgavene sine i samarbeid med bindevevet vårt (Mer om bindevevets utrolige egenskaper senere. Hvis du ikke klarer å vente så ta en titt på denne artikkelen.)

Hvis ikke må vi kompensere med å bruke andre deler av kroppen som bærende element og da er det først og fremst musklene vi griper til.

Unike og spesialiserte kropper
Hver eneste menneskekropp er unik. En kropp responderer på hva den næres med, hvordan den brukes og hva slags ytre belastninger og omgivelser den utsettes for. Kroppen vår er også en helhetlig organisme; belastning av én del påvirker alle de andre delene. Vi er født med et differensiert muskelsystem hvor de enkelte delene har hver sin tiltenkte rolle. Hvis én del ikke får utøve sin rolle må en annen del kompensere og gjøre jobben, en jobb den ikke er skapt for. Dette er svært ofte grunnlaget for belastningsskader. Derfor handler ikke det å trene seg opp etter en belastningsskade om bare å bli sterkere fysisk sett men om å lære å bruke det komplekse “instrumentet” som en kropp er. Det vil si å benytte de ulike delene til rett tid, i rett situasjon og på rett måte.

Rett muskeltype til rett tid
I kroppen vår har vi ulike muskeltyper som har sine spesialområder, litt som et team av eksperter med hver sin spesialitet. De kan gjøre andre ting også men deres styrke ligger hovedsakelig på et felt. Et av “teamene” er spesielt flinke til å gi støtte og tåle langvarig belastning. For å kunne holde en fiolin opp mot halsen i flere timer i strekk er disse musklene uvurderlige. Kjennetegnet deres er at de som regel ligger dypt inn i kroppen nær knoklene våre.

Et annet team har som spesialitet å skape kortvarig kraft og styrke. Disse finner vi ofte i de ytre lagene av kroppen vår og det er gjerne disse vi læres opp til å fokusere på under trening (biceps, triceps, rette magemuskler etc).

Problemene oppstår når ett team overtar oppgavene til et annet, som når fiolinisten bruker bicepsmuskelen sin til å holde armen oppe i 10 timer hver dag på øverommet. Overkompensasjon er nøkkelordet her og det leder nesten alltid til belastningsskader.

9 80x56(Et lite sannsynlig scenario, rent fysiologisk sett. En bodybuilder av denne dimmen ville antakelig ha kollapset lenge før han klarte å gjennomføre en hel fiolinkonsert. Bildet er lånt i takknemlighet fra kunstprosjektet Muz:art av fotograf Ole Rasmus Jørgensen som portretterte Oslo filharmonien i nye og fantasifulle settinger. For mer om dette prosjektet se her )

En annen ting vi er avhengige av er korrekt propriosepsjon. Proprio-hva? Mer i neste post.