Pain-work: The art of state change

Because every part of us is constantely being affected by innner and outer influences we are all in a constant state of flux. When we are in pain we often, consiously or unconsiously  work against this notion : The search for a path out of the pain can become a desperate search for a static state where everything is just right; where we imagine that we will be in control. But what if this is not the way to navigate? What if the one thing we need to master in our work with pain is instead the capacity for state change, as supposed to holding a fixed state? And what is the one pre-requisite for being able to do this? Continue reading

Time for New year resolutions

Towards a more embodied way of life


Most of us far too often take our miraculous bodies for granted, and by doing so ignore the fact that were it not for our bodies every joyfull life event we have ever experienced  would be nulled out.

Continue reading

The effortlessness of the expert

It takes a lot of effort to make something look effortless

– Steven Sondheim

When we witness an expert performer in music or in sport the word “effortless” often springs to mind. However, most people are (hopefully) aware of the amount of work actually needed to reach this level of mastery. Therefor “effort-less” can´t necessarily mean that something is “without effort”.

Hånd på klaviatur

A seemingly “effortless” performance is indeed the result of a sophisticated physical and neurological coordination which creates a subtle fluctuation between tension and relaxation in the parts responsible for the movements and to master this coordination is at the true core of every excelling performance. Continue reading

Timani – en inngangport til en dypere forståelse av kropp og musisering

stående speilbilde For musikere
– For ikke-musikere
– For tangodansere

  • Timani handler om å oppnå en bedre indre koordinering mellom de ulike delene av bevegelsesapparatet vårt og derved øke evnen til musisering eller ganske enkelt til å være komfortabel i egen kropp. Du oppnår en større sikkerhet og teknisk kontroll, bedre klang og større uttrykksmuligheter på instrumentet ditt. I tillegg får du konkret kunnskap som lar deg forebygge framtidige belastningsskader og endre innøvde belastende spenningsmønstre.

Continue reading

Tensegrity, tango and giant bridges

Question: What does a tango dancer, a giant bridge and a geodesic dome have in common?

Answer: They are all subject to the same laws of physics pertaining to a specific kind of principle that I wish to talk about here.

Tango dancers have feet. Feet are basically foundations  and speaking about foundations it is tempting to move into the world of  construction and architecture, a world in which a solid foundation is invaluable.  The foundation is  the point from which everything else is decided.  It dictates the later possibilities, construction wise, of whatever is to be resting upon that foundation. We are talking about forces of physics here, of thrust and counter thrust, ground force reaction, balance and integrity of structure.


No one in their right mind would ever build a pyramid upside down (except perhaps in the world of Walt Disney where there was a story once where Scrooge was searching for an upside-down pyramid balancing on a giant diamond in the middle of the jungle). No matter how fascinating balance might be, in construction we tend to prefer stable objects which are able to carry their weight and distribute the forces of what is resting upon them in an even way.

When the foundation crumbles the results are often disastrous as might be seen in the collapsed sweatshops in some Asian countries. For a building to be solid a good foundation is a requirement. At the same time the forces working inwardly in the structure are equally importent. Enter the term Tensegrity

Tensegrity as a term is coined out of the two words tensional integrity. The man who created the term, Buckminster Fuller, used it to relate to a principle of engineering used in architecture describing structures in which the tension between the different parts of a structure make up the main supporting principle of it and not the individual strength or mass of each part.

In other words: the synergy of tension and compression distributed between the different parts of the structure is used actively in order to create structures that are both lighter, stronger and more stable than one would think possible. For instance the Kurilpa Bridge in Australia:


Notice how none of the poles are actually touching each other?

Here is an example of a building created on such principles. What you’re looking at is an example of a geodesic dome. For more info on these structures look here.


and here is a second example of how these principles might be used in creating beauty:


Okay, so what is the connection between all of these incredible structures and the trials and tribulations of a tango dancer?

And the answer is:


Our bodies are in fact tensegrity structures, highly complex and balanced organisms where each part is dependent on the other in order to function correctly. Just as the poles and cables distribute stress and compression through a tensegrity bridge, our skeleton, muscles, sinews and last but not least our connective tissue make up a structure of mutually dependent elements were forces of tension and compression are distributed in an evenly manner.

Or so at least we would wish.

But unfortunately this is not always the case. Unlike a bridge we humans have a mind of our own and that mind is often occupied in adapting to a society and an environment less than ideally suited to our bodies and their needs. We have a highly developed ability to adapt ourselves to our surroundings, especially when there is pleasure involved.

Invaluable props

tangoskoAs tango consists of a lot of pivoting movements high heeled shoes has long been the mantra as it often is necessary to be on one’s toes. In this way the foundation of our axis (the central line of balance through our body from feet to head) is a small as possible. This makes it possible for us to twirl and do things like this (check out the twirls at 3.13 and onwards):

The price we pay, however, is high. Burning forefeet, bunions, hallux valgus or similar deformations of the foot causing pain and eventually diminished range of motion in the feet. Our heel bone is more than capable of carrying the weight of our body. The small bones in our  forefoot and toes on the other hand have less of this capability. They are not designed to carry the amount of weight that we stack upon them when our heels forces our entire bodymass forward hoovering above our toes which for the moment are trapped inside a beautiful pair of thight, pointy shoes.


In addition to that the heels underneath our “heels” tilts our body out of alignment making it necessary for the muscles in our calves, thighs, hips, back and shoulders to compensate in order to keep us in a vertical position.

Remember that tensegrity bridge from earlier? What do you think would happen if we removed one of those poles or slackened one of the wires? Would you be willing to cross it?

The tensegrity system of our body is based on our alignment without high heeled shoes strapped under our feet. In a way the heel acts as an additional pole adding an element of instability into our perfectly balanced structure. Unlike the bridge our bodies are able to compensate for this instability, the cost, however, is often high.

So what if you are unable to give up your heels, what if tango and the experience of twirling around on 10 inch heels is the one thing that keeps you (literally) up?

The next best solution

First of all: the awareness of what we are doing to our body and our feet is an important knowledge which might help us at least not to treat our feet as if they were made of titanium. They are (hopefully) going to last a lifetime so a little atention is not to much of a request.

Secondly: have you ever seen those artists that paints or play the piano with their feet and toes? The feet that they use are no different from yours except that they have been forced to use them actively instead of just shoving them into tight, unyielding shoes every day.

The good news: your feet are adaptable, exercises and stretches actually work so with no further ado here are two recommendations:

The MELT method by Sue Hitzman. This is a training programme including, among other things, small rubber balls and rubber bands of different texture and firmness used to work and manipulate the connective tissue in the feet and hands. A regular workout with these or just having a little session after each late night on the dancefloor does not seem much but has a surprising effect.

For anyone interested I recommend this link in checking it out. The kit costs about  $40 and is worth every cent.

Then there is the invaluable book “Every woman’s guide to foot pain relief” by bio-mechanist Katy Bowman, a true “Bible” when it comes to foot health and a great insight into how your feet are designed to work and exercises in order to make your feet feel a lot more happy. This goes far beyond giving yourself a little footrub now and then. At the moment Timani-founder Tina Margarete Nilsson is teaching a course based on, among other things, principles and excersises from this book in Oslo. If you did not make it then you still have the chance of buying this book

K bowmanand as always: buy it at Great online bookstore with great prices and free shipping to Norway and a lot of other countries!

also: check out Katy Bowmans blog here for more info on feet and foothealth in general.

Interested in knowing more about the tensegrity of your body and how to play with it in stead of against it? Try a lesson in Timani! I give lessons in Timani for both musicians and non-musicians. Read more about it on my webpage here or in this post (only in Norwegian for the time being..)

Propriosepsjonen – vår sjette sans

Propriosepsjon – kroppens GPS

Propriosepsjon eller Dypsensitivitet som den også kalles er vår kropps evne til, ubevisst, å vite hvor alle delene vi består av til enhver tid befinner seg i forhold til hverandre. Et enkelt eksempel: Hold hånden din under bordplaten så du ikke er i stand til å se den og vift tilfeldig med fingrene. Stans bevegelsene og se om du kan danne deg et bilde i hodet av den nåværende håndstillingen din uten å se den. Ta så hånden frem og se om bildet i hodet ditt stemmer med den faktiske håndstillingen. Det er en stor sjanse for at den gjør det.

“So what”, tenker du kanskje, “det er da en selvfølge?” Nei , det er merkelig nok ikke det men vi er så vant til denne sansen at vi sjelden tenker over den og hva for en enormt detaljert oppgave det egentlig er å ha denne konstante oversikten over bevegelsesapparatet vårt. Hvis du ønsker å vite hvordan det kjennes når Propriosepsjonen ikke fungerer som den skal: drikk deg god og full. Den øvelsen som trafikkpolitiet utsetter de for som de mistenker for fyllekjøring (lukk øynene og sett fingertuppen på nesetippen) er lett i edru tilstand men ikke fullt så lett med alkohol innabords. Da svekkes propriosepsjonen vår og har ikke lenger full oversikt over hvor de ulike delene av kroppen vår befinner seg. Dermed blir det også vanskelig å koordinere bevegelser, spesielt hvis vi tar bort synet. I tillegg forsvinner ting som balanseevne siden propriosepsjonen også (i pre-alkoholpåvirket tilstand) holder oversikt over hvor kroppen din befinner seg i forhold til verden omkring deg. For eksempel underlaget du står på.

Et ekstremt eksempel kan leses om her hvor en kvinne deler hvordan det er å leve uten leddsans, altså uten mulighet til å kjenne sine egne ledd og deres stilling. Denne historien forteller om konsekvensene av ikke å kunne kjenne hvor dine egne lemmer befinner seg, alt fra knusing av pappdrikkeglass fordi man ikke kjenner sitt egen greps styrke til å våkne i sengen uten å vite hvor hendene dine befinner seg før du er i stand til å se dem.

Ledd og lyspærer

Propriosepsjon er en sans som fortsatt er omsluttet av et slør av mystikk. Vi vet at den er avhengig av sensoriske signaler fra hud, muskler og ledd og fra reseptorer i disse. LYSPRE~1Når det kommer til leddene våre så spiller stillingen på leddet en stor rolle for hvor godt propriosepsjonen vår kan oppfatte hvor vi er plassert.

Hvis vi tenker oss at vi skal skru en lyspære inn i en lampekontakt så vet alle som har prøvd det hvor viktig vinkelen er for at ikke gjengene skal låse seg. Leddene våre er litt på samme måten: de er ment å være korrekt sentrerte, det vil si at knokkelen og leddskålen som  til sammen danner ett ledd har en “defult-plassering” i forhold til hverandre som er perfekt for at det skal kunne fungere slik det er ment.

Hvis de to ikke er korrekt plassert vil også signalet som sendes fra reseptorene i leddet bli feil.

Nok et illustrerende eksempel: still deg opp foran et speil og ta en titt på føttene dine. Mest sannsynlig vil du se at føttene dine har en varierende grad av utadrotasjon, altså at de er vridd ut til siden. Lukk nå øynene og be en annen person hjelpe deg å vri føttene dine innover slik at de peker rett fremover. Når vedkommende sier at du er plassert rett: kjenn etter hvordan det føles. Klarer du å få et mentalt bilde av stillingen din i hodet ditt uten å titte i et speil? Hvordan ser dette bildet ut? Åpne øynene og sjekk om bildet stemmer med virkeligheten.

Det de aller fleste opplever er at bildet i hodet deres forteller dem at de står med innadroterte føtter, altså at føttene peker fremover i en spiss. De aller fleste vil også bli overrasket over at dette faktisk IKKE er tilfelle.

Så hva forteller det oss? Vi vet at propriosepsjonen er den sansen som gjør oss i stand til å vite hvor de ulike delene av kroppen vår befinner seg og nå forteller den oss at vi står med innad roterte føtter mens speilbildet vårt viser noe annet. Uansett hvor viktig det ellers kan vært å lytte til kroppen vår er det i dette tilfelle lurt å stole på speilet..

Propriosepsjonen vår er altså ikke ufeilbarlig, det vil si: den kan “trenes” opp til å gi oss feil informasjon og denne “treningen” er det vi selv som står for. Gjentatt feil belastning av kroppen gjør at ledd og knokler tilpasser seg nye arbeisstillinger av nødvendighet. Nye stillinger fører til feil-sentrerte ledd. Feil-sentrerte ledd gir feil signal til propriosepsjonen vår. Propriosepsjonen vår sender feil tilbakemelding om hvor kroppen vår befinner seg.

Hvorfor er dette viktig for en musiker?

Riktig bruk av bevegelsesapparatet vårt er avhengig av at vi vet hvor dette apparatet befinner seg. Hvis vi skal jobbe med å korrigere en belastende spillestilling er det umulig å gjøre dette før vi er klar over at denne stillingen delvis opprettholdes av propriosepsjonen vår som har vent seg til at dette er korrekt stilling.

Dette er også en forklaring på at å endre arbeidsstilling tar tid og krever et grundig arbeid. Det hjelper ikke å ta en titt i speilet og korrigere seg selv slik at det ytre bildet matcher “idealet”. Her er det snakk om et helhetlig samspill mellom dyp muskulatur, bindevev, balansering av skjelett og en nevrologisk opptrening som lar endringen komme som et resultat av at de ulike delene av kroppen vår får gjøre sine oppgaver i fred. Oppgaver de var ment å gjøre.

En måte å trene opp og arbeide med dette på er å ta kontakt med en Timani-veileder.

Vil du lese mer om propriosepsjon er denne en fin liten intro.

Belastningsskader – musikerens svøpe

Krum hånd sidelengsBelastningsskader til besvær
Undersøkelser som bl.a. er gjort ved Norges Musikkhøgskole i Oslo viser at til tider så mye som 40% av elevene sliter med belastningsskader mens andelen blant profesjonelle er enda høyere. Smak på det tallet en gang til: 40%… 40% som  opplever alt fra mildt, moderat ubehag i etterkant av øving og spilling til såpass store muskulære problemer at operasjon og sykemelding er eneste løsning. Dette er en stor påkjenning for studenter som har investert betydelig tid, gjerne fra tidlig alder, på øving. En utdannelse til toppmusiker krever et betydelig antall øvingstimer og en streng prioritering for å nå profesjonelt nivå. Andre ting må prioriteres bort og det blir ofte ikke mange timer til overs for andre fag å kunne “falle tilbake på” hvis kroppen senere skulle vise seg å svikte. Utdannelsen er i så måte et risikoprosjekt og studenten vet dette; fallet ved en brått avkuttet utdannelse kan bli stort. Det er hardt å ha investert enormt i å følge en pasjon bare for å se drømmen kuttet tvert av pga senebetennelser og andre uhumskheter.

Det skorter ikke på tilbud og behandlinger når kroppen først har gått i vranglås, fra fysioterapi, naprapati, akupunktur og osteopati til betennelsesdempende medikamenter og i verste fall operasjon. De fleste kan merke bedring men for svært mange er endringen kortvarig, ganske enkelt fordi belastningen oppstår i spillesituasjonen som utøveren jo har som mål å opprettholde så mye som mulig. Musikere er med rette blitt sammenlignet med idrettsutøvere da man har sett at det som foregår av signalutveksling mellom hjerne og muskler på finmotorikkplanet hos en pianist tilsvarer svært avanserte og energikrevende prestasjoner hos en toppidrettsutøver. Men der det blant toppidrettsutøvere i dag gjerne gis en utdannelse hvor kroppen betraktes som et instrument og innsikten i hvordan den fungerer, fra blodomløp og muskelbruk til forbrenning er en viktig del av utdannelsen har de fleste musikere så godt som ingen innsikt i hvordan deres viktigste instrument, kroppen, fungerer.

Riktignok får mange musikere fysioterapi-veiledede treningsopplegg i forbindelse med spillerelaterte problemer, treningsopplegg som i seg selv kan være nødvendige og riktige men som allikevel ikke er tilstrekkelig for å løse problemene.

Tyngdekraften – utfordrer nr 1
I fag som idrettsfysiologi og bio-mekanikk ser man på hvordan biologisk materiale (altså en menneskelig organisme) responderer når den utsettes for mekaniske krefter som trykk, tyngdekraft og vekt. Vi lever i en fysisk virkelighet hvor vi hele tiden er under påvirkning av en spesifikk kraft: tyngdekraften. I alt vi gjør og alle bevegelser vi utfører blir vi påvirket av denne kraften og selve formen på kroppen vår er styrt av hvordan vi forholder oss til den.

Den bærende strukturen i kroppen vår er skjelettet vårt. På engelsk viser begrepet “Alignment” til hvordan balanseringen av de ulike delene av kroppen vår er avgjørende for at kroppen vår skal kunne fungere optimalt. Kort fortalt handler det om hvordan de ulike delene av kroppen vår er “stablet”. Hvis denne “stablingen” er godt balansert er musklene våre frie til å gjøre oppgavene sine i samarbeid med bindevevet vårt (Mer om bindevevets utrolige egenskaper senere. Hvis du ikke klarer å vente så ta en titt på denne artikkelen.)

Hvis ikke må vi kompensere med å bruke andre deler av kroppen som bærende element og da er det først og fremst musklene vi griper til.

Unike og spesialiserte kropper
Hver eneste menneskekropp er unik. En kropp responderer på hva den næres med, hvordan den brukes og hva slags ytre belastninger og omgivelser den utsettes for. Kroppen vår er også en helhetlig organisme; belastning av én del påvirker alle de andre delene. Vi er født med et differensiert muskelsystem hvor de enkelte delene har hver sin tiltenkte rolle. Hvis én del ikke får utøve sin rolle må en annen del kompensere og gjøre jobben, en jobb den ikke er skapt for. Dette er svært ofte grunnlaget for belastningsskader. Derfor handler ikke det å trene seg opp etter en belastningsskade om bare å bli sterkere fysisk sett men om å lære å bruke det komplekse “instrumentet” som en kropp er. Det vil si å benytte de ulike delene til rett tid, i rett situasjon og på rett måte.

Rett muskeltype til rett tid
I kroppen vår har vi ulike muskeltyper som har sine spesialområder, litt som et team av eksperter med hver sin spesialitet. De kan gjøre andre ting også men deres styrke ligger hovedsakelig på et felt. Et av “teamene” er spesielt flinke til å gi støtte og tåle langvarig belastning. For å kunne holde en fiolin opp mot halsen i flere timer i strekk er disse musklene uvurderlige. Kjennetegnet deres er at de som regel ligger dypt inn i kroppen nær knoklene våre.

Et annet team har som spesialitet å skape kortvarig kraft og styrke. Disse finner vi ofte i de ytre lagene av kroppen vår og det er gjerne disse vi læres opp til å fokusere på under trening (biceps, triceps, rette magemuskler etc).

Problemene oppstår når ett team overtar oppgavene til et annet, som når fiolinisten bruker bicepsmuskelen sin til å holde armen oppe i 10 timer hver dag på øverommet. Overkompensasjon er nøkkelordet her og det leder nesten alltid til belastningsskader.

9 80x56(Et lite sannsynlig scenario, rent fysiologisk sett. En bodybuilder av denne dimmen ville antakelig ha kollapset lenge før han klarte å gjennomføre en hel fiolinkonsert. Bildet er lånt i takknemlighet fra kunstprosjektet Muz:art av fotograf Ole Rasmus Jørgensen som portretterte Oslo filharmonien i nye og fantasifulle settinger. For mer om dette prosjektet se her )

En annen ting vi er avhengige av er korrekt propriosepsjon. Proprio-hva? Mer i neste post.

Timani – kroppslytting som en tilnærming til spilling

Hånd på klaviaturUnder kategoriene Timani og Body listening vil jeg i tiden fremover poste litt om et system jeg utdanner meg innenfor.

Timani handler om å etablere en bevisst fysisk og nevrologisk kontakt med kropp og spilleapparat. I Timani er fokuset vårt, som i lytting, rettet både utover og innover. Å skrive om dette i en blogg som skal omhandle bevisst lytting er derfor ikke så ulogisk. Disse bloggpostene vil bli skrevet på norsk da jeg hovedsakelig henvender meg til det norske markedet av brukere. Forhåpentligvis vil det senere dukke opp muligheter for enkelte engelske oversettelser.

I intend to in the future, under the categories of Timani and Body listening , to write a little bit about an education I am currently undertaking.

Timani is about establishing conscious physical and neurological contact  with your body and your entire system of movement.  In Timani  as in listening , our focus is turned both inwards and outwards so writing about this in a blog that is supposed to be about conscious listenin. doesn’t seem too far-fetched.  The blog posts will be written in Norwegian as I hopefully will be addressing  my future market of users, but hopefully I will be able to add some English translations later on.